Arne gi¥r mot di¸ra,
tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra fi¸r av.
Er som vanlig kledd i svart,
et blekt blekt annsikt med en matchende bart,en matchende bart.

Trappa virker ji¦vla lang,Arne nynner pi¥ en depresiv sang.
Nede venter ni¥kk en di¸r,"fi¸r jeg ni¥r den"tenker Arne
"er jeg sikker pi¥ jeg di¸r."

Hva er meninga med livet grubler Arne,men stakkars fi¸r han finner
svaret snubler AArne, trappetrinn for trappetrinn, han brekker stadig
ben,i¥ vips der knuses annsiktet ,ni¥ e`kke Arne si¦rlig pen.

Nakken brekker med et ti¸rt , spri¸tt knekk,
Og hjernen tyter ut av en diger sprekk,
begge i¸ya spretter ut.
"iÂ…,nei" tenker Arne "jeg ser ikke ut!"

Det er bare stjerner som er ment for i¥ skinne.
Men Arne lever for alltid i en sang, fordi et lite barn pi¥ 4,
hadde gleden av i¥ finne; et misshandlet lik i en trappe oppgang.
si¥ psykiatriens stille,det blir sjelelige si¥r.
Men barnet bare smilte"det var bedre enn pi¥ tv!"
det var bedre en pi¥ tv,det var bedre en pi¥ tv,
det var bedre -enn --pi¥--t-v!